Feieroboten Spring S1 testet i Kongsberg.
– Selvkjørende støvsugere og gressklippere har vi hatt i bruk i private arealer i mange år, og nå begynner det å komme maskiner som kan brukes i det offentlige rom, sier Katja Skille ved divisjon Drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Disse elektriske maskinene bråker lite og kjører i lave hastigheter. Det tar tid for maskinene å gjennomføre oppgavene, og det er best at det ikke er mange trafikanter der de skal kjøre.
– Bruk av selvkjørende feiemaskiner vil avlaste bruken av nattarbeid for sjåfører, og det vil kunne gjennomføres renhold hver natt i stedet for en gang i uken som er vanlig i dag, sier Skille.
Kjørte mange testrunder i Kongsberg
I september ble en type selvkjørende feiemaskin som heter Spring S1 fra Applied Autonomy testet grundig i Kongsberg; først på en parkeringsplass ved trafikkstasjonen, så i gågata Storgata og til slutt på gang- og sykkelvegen i Klokkerbakken. Feieroboten fikk i oppgave å koste grus og sand, blader, kongler og kvister, glasskår og søppel. Den ble testet i lav (3 km/t) og høy (5 km/t) hastighet og med eller uten vannspyling.
Feiemaskinen har to små koster foran og en litt større i midten. Den har to vanndyser og bruker fuktighet til å binde støvet slik at det ikke blir en støvsky mens den koster. Den bruker veldig lite vann. Den er likevel ikke til bruk på vinteren, og den tåler ikke kraftig regnvær. Maskinen har en 60 l bøtte som kan tåle 60 kg ifølge produsenten. Den har ingen digitalt vektsystem eller automatisk tømmesystem. Vanntanken er ikke stor nok i forhold til kjøringstiden med fulladet batteri. Men ved å øke vannvolumet, reduseres kjøretid og batterikapasitet. SINTEF skriver en rapport fra uttestingen.
Flere typer selvkjørende feiemaskiner slippes snart i markedet
Resultatene fra testene er lovende og viser hvordan en repeterende oppgave kan gjennomføres av en robot.
– Selvkjørende feiemaskiner er lovende og teknologien utvikles veldig raskt. Det er viktig å kartlegge norske behov og stille krav til den neste generasjonen, spesielt når de er i utviklingsfasen, sier Skille.
I løpet av de neste 5-10 år kan vi regne med at teknologi og kunstig intelligens kan muliggjøre at en flåte av autonome feiemaskiner kan styres fra et kontrollrom hvor en operatør vil overvåke dem og gripe inn i tilfelle avvikssituasjoner oppstår.
– Da kan man optimaliserer bruken av en flåte ved å velge den mest effektive ruten og umiddelbart sende roboter hvor det er mest behov, sier Skille.
