23948sdkhjf

Feite 56-åringer: Crawler Transporter 1 og 2

Nasas overdimensjonerte nyttekjøretøy ble bygget ved hjelp av teknologi fra anleggsmaskiner.

I 1965 fikk verden se to nyttekjøretøy av episke proporsjoner. Crawler Transporter- 1 og -2 så dagens lys ved hjelp av selskapet Marion Power Showel og med komponenter utformet og bygget av Rockwell International. Prislappen var på 14 millioner dollar hver.

Forlengst blitt veteraner

Ved overlevering var disse de største selvmotoriserte kjøretøyene på landjorda. Oppdragsgiver var selvsagt Nasa og kjøretøyene er verdenskjente fra nyhetssendinger og filmer. De har blitt veteraner for lengst, men langt i fra pensjonerte. Komponentene som ble brukt den gang har blitt beskrevet som overdimensjonerte, det er noe av grunne til at de lever i beste velgående fortsatt.

Kjørt i 56 år

I 50 år har disse to kjøretøyene beltet seg opp og ned Nasas grusvei mellom deres massive montasjeavdeling, Vehicle Assembly Building (VAB), og de to utskytningsrampene på utskytningskompleks 39. Deres første oppdrag var å frakte Apollo Saturn V-rakettene, de har siden fraktet samtlige romferger den samme strekningen. Amerikanerne omtaler de som «the twin crawler-transporters» eller CT-1 og CT-2.

Marion Power Shovel Company

Teknologien som skulle til for å bygge slike kjempekjøretøy som i tillegg skulle klare å bære noe enda større på ryggen, eksisterte hos et selskap i Ohio. Et sted hvor digre maskiner holdt på med utgraving og utvinning av kull. Marion Power Shovel Company, i Marion, Ohio, fikk kontrakten med å bygge to kjøretøy man aldri hadde sett maken til. Selskapet som eksisterte fra 1884 til 1997 produserte dampdrevne linegravere, frontgravere, gravemaskiner og store linegravere.

Første oppdrag for en av de to megamaskinene, var å frakte den første Saturn V-raketten for Apollo 4 i 1967. I 2015 hadde CT-1 gått 3154 kilometer og CT-2 hadde gått 3551 kilometer.

Marion Power Showel Crawler Transporter 1965-modell:
Høyde:   6 – 8 meter (justerbar)
Lengde:   40 meter
Bredde:   35 meter
Vekt:   2721 tonn
Motor:   2x2750 hk V16 Alco 251C Diesel (driver fire generatorer)
Fremdriftsmotorer: 16xfremdriftsmotorer drevet av 4x1341 hk-generatorer
Generatorer:  2x1006 hk generatorer drevet av 2x1065 hk dieselmotorer (høyderegulering, styring, lys og ventilasjon)
Drivstoffkapasitet: 19.000 liter
Topphastighet:  3,2 km/h
Belter:   4x2 belter, 57 sko på 900 kilo på hvert belte.

Storservice

Og for nyttekjøretøyer med en alder på 56 år hadde det ikke vært så unaturlig og havne på museum kanskje, et stort museum. Men i stedet fortsetter de å skape romhistorie ved å være en del av Nasas ferd mot mars. I 2015 ble CT2 valgt ut til å frakte Nasas Space Launch System, SLS, og Orion-raketten til utskytningsbase 39b for det de kaller Exploration Mission-1 i 2017. 

I 50 år har CT-1 og CT-2 blitt brukt til å transportere den mobile utskytningsplattformen og Apollo-Saturn V-rakettene, senere fraktet de romfergene til utskytingsplattform 39A og 39B.

Oppgraderingene som ble gjort på CT2 i 2012 inkluderte nye motorer, ny eksos, nye bremser, ny hydraulikk og nye datamaskiner.  Endringene var nødvendige, ikke bare for at CT-2 faktisk er blitt 56 år gammel, men også for å øke løftekapasiteten fra 5400 tonn til 8200 tonn. Dette for å klare vekten av den mobile utskytningsrampa og de fremtidige romfarkostene, inkludert SLS og Orion.  Skjebnen for CT-1 er at den skal være tilgjengelig for å frakte andre romfartøy. Det var tenkt i 2015 at maskinene skulle holdes i drift i ytterlige 20 år.

40 x 35 meter

CT bruker åtte belter, to i hvert hjørne. Hvert belte har 57 sko og hver sko veier 900 kilo. Kjøretøyet måler 40 meter i lengde og 35 meter i bredden. Høyden fra bakken til plattformen er justerbar fra 6 til 8 meter og hvert hjørne kan justeres individuelt. Det brukes et lasersystem og leveleringssystem for å holde den mobile utskytningsplattformen relativt rett under transporten opp den 5 prosent bratte stigningen opp til utskytningspunktet. Det krever 30 ingeniører og teknikere for å kjøre en av CTene.

Opphav og kilder: Nasa / Wikipedia

KLIKK for alle artikler i Verdens kjemper.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.094