23948sdkhjf

Dette sier sjåførene fra Torpa Bilruter om å kjøre elektriske Emma

Avdelingsleder Rune Haugen og Rolf Torgeir Rysgård i Torpa Bilruter var de to norske sjåførene som fikk teste Emma. Vi har pratet med Rune.

TM PÅ TUNGT: Fra saken om Emma og elektrisk langtransport i TransportMagasinet #9-2021.

Torpa Bilruter er en av Asko Transports 60 faste transportører med langsiktige kontrakter på innkjøring til Askos 13 regionslagere rundt i Norge. Akkurat Emma har gått på strekninger Vestby–Oslo, Innlandet, Sørlandet og til og med Bergen.

– Jeg er jo vokst opp med lastebiler og har diesel i blodet, så det var med vidåpne øyne og ganske stor ærefrykt jeg hentet bilen i Oslo, medgir Rune Haugen.

– Hvordan var førsteinntrykket?

– Det var faktisk ikke så spektakulært. Bilen i seg selv er jo en ordinær Volvo, så alt det var hjemmekjent. Det rare var å ta i gang med vinduet nede, for lyden var … nesten som på toget. Selve kjøreopplevelsen var kjempefin.

– Men … elbil = rekkeviddeangst?

– Næææ, faktisk ikke i det hele tatt. Selve ladeprosessen gikk enkelt og smertefritt alle steder vi testet den. Vi «tanket» mange ganger på Cirkle K på Dal, hvor de har 350 kW lading, og der gikk rekkevidden fra rundt 25 prosent til 90 prosent på rundt 50 minutter. Og det er jo akkurat en god pause, det.

– Men dere testet på sommer, hva med vinter og rekkevidden i kulde?

– Ja, det lurte jeg også på, og spurte Futuricum direkte om dette. De kunne imidlertid fortelle at med teknologien som brukes nå, med varmeslynger i batteriet, er rekkeviddetapet svært lite i kulden. Kanskje bare 10 prosent, mente de. Og sveitserne har gående en del biler i sitt eget vinterklima.

– Men det andre store vinterspørsmålet er egenskaper på vinterføre?

– Ja, det fikk vi ikke testet, og det var også det jeg hadde mest spørsmål rundt til Futuricum. Elmotoren gir utrolig mye kraft allerede fra null kilometer i timen, og ved igangsetting på glatta er det ikke sikkert man klarer å være forsiktig nok. Her må man nok finne en eller annen løsning for reduksjon av kreftene.

– Skal vi tro kommentarfeltene på Facebook er det likevel størst fare for at de fleste norske lastebilsjåfører slutter dersom de får utlevert en elektrisk bil. Hvilke tilbakemeldinger fikk du underveis?

– Hehe. Det virkelig morsomme var å observere reaksjonene når jeg ankom f.eks. stasjonen på Dal. Der er det jo både lading og mange som tar både korte pauser og døgnhvil. Først var det blikkene til lastebilsjåførene, de sperret opp øynene da jeg kjørte bort på ladeplassen, lurte sikkert fælt på hva jeg skulle der. Og når jeg først sto der og koblet til, så fikk jeg utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger fra andre personbilbilister – de synes elektrisk lastebil var så bra. Men så – når jeg hadde gått inn for pause, kunne jeg se at flere lastebilsjåfører liksom kretset rundt bilen på sånn passe diskret avstand. Når det er sagt, så har omtrent alle jeg har snakket med vært overraskende åpne og nysgjerrige. De som er negative gjemmer seg nok bak tastaturet på Facebook.

– Men altså, du er selv barka lastebilmann. Hva tenker du selv om el kontra diesel?

– Det var helt klart en spesiell følelse å hente den bilen. Og ikke minst ved første lading, å tenke på hvor utrolig mye energi jeg skulle dytte inn i de batteriene! Men verden går fremover, det har den jo alltid gjort litt sånn i rykk og napp, og jeg tenker at det blir ganske kult når vi om 10 år kan se tilbake og jeg kan fortelle barnebarna at jeg både var med til siste dieselslurk – og var med blant de første med når overgangen skjedde. Det er nok mange erfaringer vi må lære av på ferden til smertefri tilværelse med elektriske lastebiler – men det blir ikke mindre lastebil av den grunn.

Kilde: TransportMagasinet #9-2021

Artikkelen er en del av vårt tema om Tungt og fossilfritt.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.078