23948sdkhjf

Flom og skred: Riksrevisjonen kritiserer myndighetene for ikke ha god nok oversikt

Nedslående rapport om klimatilpasning. Ifølge Riksrevisjonen har ikke myndighetene god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover.

KLIMA, KONSEKVENSER OG TILTAK: Riksrevisjonen har undersøkt hvordan myndighetene har fulgt opp målet for bebyggelse, vei, jernbane og infrastruktur langs kysten.

Resultatet er nedslående.

– Dette er alvorlig

– Undersøkelsen vår viser at kritiske områder ikke er godt nok kartlagt. Da risikerer vi at det bygges nytt på steder hvor faren for flom eller skred øker. Heller ikke for eksisterende bebyggelse og infrastruktur har myndighetene god nok oversikt eller satt i gang nødvendige sikringstiltak, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

– Dette er alvorlig, og kan komme til å koste oss dyrt og gå ut over folks sikkerhet, advarer han.

For å lykkes med klimatilpasning må myndighetene skaffe seg oversikt over hvilke områder som kan bli mer utsatt i fremtiden. I dag ligger rundt 191.000 bygninger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Med klimaendringene vil dette antallet kunne øke betydelig. Eksempelvis kan det i noen fylker være opptil 50 prosent flere bygninger som blir utsatt for flom, fram til 2100.

Under halvparten

Riksrevisjonens undersøkelse viser at dette er en utvikling vi i dag er dårlig forberedt på. I en spørreundersøkelse blant norske kommuner, svarte under halvparten at de har vurdert faren for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn tolv år. Kun 38 prosent av kommunene hadde belyst hvordan klimaet vil påvirke faren for naturhendelser om 50 år eller mer i sine arealplaner.

Heller ikke statlige myndigheter har god nok oversikt. NVE har det nasjonale ansvaret for flom og skred. Det innebærer blant annet å utarbeide kart som viser fareområder. Undersøkelsen viser at de fleste av disse kartene bare er laget for dagens klima.

– Når man mangler oversikt, og det ikke er kartlagt godt nok for et fremtidig klima, kan det føre til at det bygges ut i områder som blir mer utsatt for eksempelvis skred, flom eller kvikkleireskred. Det handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet, sier Schjøtt-Pedersen.

Uklart om ansvar

NVE anslo i fjor at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygninger som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred, etter dagens krav. Mange kommuner er usikre på hvor langt ansvaret deres strekker seg på dette området.

Olje- og energidepartementet mener det eksisterende lovverket er så tydelig som det kan være, men at det er behov for bedre veiledning. Departementet sier at de også vil ta stilling til om det likevel skal gjøres endringer i ansvarsdelingen når utvalget som har gransket kvikkleireraset på Gjerdrum, etter planen har ferdigstilt sitt arbeid i april.

– Usikkerhet rundt ansvar øker risikoen for at eksisterende bebyggelse ikke blir sikret mot dagens eller fremtidige naturfarer. Her mener vi det er behov for å tydeliggjøre kommunenes ansvar, sier Schjøtt-Pedersen.

Ingen overordnet plan

Kommunene er helt sentrale i arbeidet med klimatilpasning lokalt, men de trenger lovverk, beslutninger, veiledning og bistand fra staten. Undersøkelsen viser imidlertid at samordningen mellom departementene er svak og at det ikke finnes en overordnet strategi eller plan.

– Her er det mye som mangler. Vi trenger en helhetlig oversikt over fareområder, eksisterende bebyggelse må sikres og Stortinget trenger bedre informasjon for å kunne vurdere innsatsen og effekten av tiltak.

– Den svake samordningen mellom departementene og mangelen på en overordnet plan, mener vi er kritikkverdig, mener riksrevisoren.

Kilde: Riksrevisjonen i pressemelding

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Se seneste nyhetsbrev ???id_11737???

Send til en kollega

0.109