23948sdkhjf

Følgebilmysteriet: Hvorfor har vi så ulike regelverk i de nordiske landene?

Delegert politimyndighet i våre naboland er en av de viktigste årsakene til at det blir krevende å etablere ett felles nordisk regelverk for sjåfører av ledsagerkjøretøy.

TUNGT KAOS: Norge, Sverige, Danmark og Finland har vidt forskjellige krav til både følgebiler og sjåførene av disse. I artikkelen "Følgebiler: - Problemet er folks manglende respekt for gult blinkende lys!" kan du lese om opphetet debatt rundt temaet følgebil.

Strengere krav til ledsagerkjøretøy og fører krever en langt mer omfattende ordning enn hva vi har i Norge i dag.

Her skal vi ta for oss de konkrete reglene og hva som gjelder i de fire nevnte landene. Men, vi har også spurt myndighetene i Sverige, Danmark og Norge om hva de tenker om et felles nordisk regelverk på følgebiler og sjåfører.

Sverige: Kjenner ikke til noe samarbeid

I Sverige kalles en person som kjører følgebilen for "Vägtransportledare". Det er politiet som godkjenner "vägtransportledare", mens det er Trafikverket i Sverige som krever at de skal anvendes.

Tungt.no spør Trafikverket om de kan forklare for oss om organisering av følgebiler i Sverige, men de sender oss videre til Transportstyrelsen. De ønsker at vi snakker med Trafikverket, men kommer likevel med en slags forklaring.

- Transportstyrelsen har gitt ut en forskrift og almenne råd til "vägtransportledare". Den handler om utstyr, merking og bekledning, ikke om krav til når "vägtransportledare" skal benyttes, sier presseansvarlig i Transportstyrelsen Carolina Häggkvist.

På spørsmål om hva Transportstyrelsen tenker om et felles regelverk i Norden svarer hun:

- Det er mulig at denne reguleringen skjer på EU-nivå, hvilket kan forklare hvorfor det finnes regler i Sverige og Danmark, men ikke det samme i Norge. Men det spørsmålet bør Trafikverket svare på, sier Häggkvist.

Tungt.no forsøker igjen å få et svar fra Trafikverket, men de sier at alt rundt trafikkregler og ulike krav til kjøretøy skal Transportstyrelsen svare på.

Vi får derimot et nytt svar fra Transportstyrelsen, denne gangen fra Pär Ekström som er prosjektleder i avdelingen for vei og jernbane. Han sier følgende om et nordisk samarbeid:

- Jeg kjenner ikke til noe samarbeid i de nordiske landene rettet mot følgebiler og sjåfører av disse. Derimot har vi sammen med Trafikverket hatt noen samarbeidsmøter med de andre nordiske landene. Disse møtene ble dessverre avbrutt av Covid19-pandemien, sier Ekström.

Dette er gjeldende regelverk i de nordiske landene

Tallene under er hentet fra rapporten "Sammenstilling af regler for specialtransport i Skandinavien" fra Nordisk veiforum.

PS: I faktaboksene brukes begrepet ledsagerbil. Det er det samme som følgebil, men "ledsagerbil" brukes offisielt av Statens vegvesen i Norge.

Krav til sjåfør av ledsagerbil

DANMARK

  • Skal ha gyldig førerkort i samme kategori som kreves av sjåføren for spesialtransporten.
  • Skal snakke samme språk som sjåføren for spesialtransporten.
  • Skal også kunne snakke dansk, svensk, norsk, tysk eller engelsk.
  • Alternativt kan det være en passasjer i ledsagerbilen, som har gyldig førerkort i de samme kategoriene som sjåfør av spesialtransporten, og som snakker dansk, svensk, norsk, tysk eller engelsk, og som snakker samme språk som sjåføren av spesialtransporten.

SVERIGE

  • Sjåfør i ledsagerbilen skal ha førerkort klasse C eller tilsvarende utenlandsk førerkort som er gyldig i Sverige.
  • Veitransportleder skal ha avsluttet en grunnutdannelse, ha C-førerkort og være utnevnt av politiet i Sverige.

NORGE

  • Sjåføren i ledsagerbilen skal ha førerkort klasse B for biler opp til 3.500 kilo og/eller C1 for biler mellom 3.501 og 4.500 kilo.

FINLAND

  • Sjåføren i ledsagerbilen skal ha førerkort klasse B.
  • Sjåføren skal ha ledsagerbiltillatelse.
  • Snakke samme språk som sjåføren av spesialtransporten.
  • Hvis det er flere ledsagerbiler skal det være utpekt en leder.

Krav om ledsagerbil

Danmark Sverige Norge Finland
Bredde (>) 3,65 m (1) 3,10 m (2) 3,00 m 3,50 m
Lengde (>) 30,00 m 30,00 m 23,5 m 30,00 m
Høyde - - - 5,00 m
Hastighet Under 45 km/t Under 40 km/t

(1) 4,00 meter på vei med midtdeler.

(2) > 3,10 meter krever varslingsbil. >4,50 meter krever "vägtransportledare" eller politieskorte.

Krav til ledsagerbilen (utdrag)

DANMARK

  • Skal være gul eller oransjegul.
  • Skal være minimum 1,60 meter høy.
  • Skal ha montert refleksfolie.
  • Skal ha gult lys som ses fra alle sider.

SVERIGE

  • Skal kjøre rundt 200 meter foran transporten, eller bak transporten når det kjøres på veier med midtstripe, midtrekkverk eller tilsvarende.
  • Skal være en personbil eller lastebil med totalvekt på maks 4.500 kilo.
  • Skal ha minst en gul/oransje lampe som sender blinkende lys. Lykten skal oppfylle kravene i kapittel 26 i svenske Transportstyrelses regler og generelle retningslinjer.

NORGE

  • Maksimal totalvekt på ledsagerbil er 4.500 kilo.
  • Ingen spesielle krav til farge.
  • Skal ha roterende varsellys med blinkende gult lys til alle sider.

FINLAND

  • Ledsagerbil skal være i kategori M1, N1 eller N2, maks. 7.500 kilo.
  • Minimum to oransje blinkende varsellys eller ét lyspanel med oransjegult lys som roterer horisontalt.

Norge: Vil kreve et langt mer omfattende regelverk

I Norge spør vi Statens vegvesen tre spørsmål, og vi gjengir her spørsmålene og svarene vi fikk på e-post fra Elin Elisabeth Norby, seniorrådgiver, Vegdirektoratet.

- I Sverige og Danmark er det flere krav til følgebil og sjåfør av følgebilen, sammenlignet med Norge. Hvorfor er det slik?

- Vi kjenner ikke til alle detaljene i det danske og svenske regelverket, men svenske vägtransportledare og danske særtransport-assistenter har en helt annen rolle enn hva fører av ledsagerkjøretøy har i det norske regelverket. Ordningene er en form for delegert politimyndighet til å dirigere trafikk m.m. ifm spesialtransporter, mens fører av ledsagerkjøretøy i norsk regelverk kun har som oppgave å varsle om lang/bred transport. I Norge er systemet at det er tilstrekkelig med privat ledsager inntil visse lengder og bredder, og at det deretter settes som vilkår i dispensasjonen at transporten også skal følges av politiet. Dersom transportens vekt medfører at det er behov for å passere bruer på en bestemt måte, ivaretas dette av brufølge fra Statens vegvesen.

Når det gjelder krav til kjøretøyet, ble kravet til bilens størrelse endret i 2014 fra «personbil» til «bil med totalvekt ikke over 4.500 kg», noe som muliggjør bruk av litt større kjøretøyer. Ut over dette har de øvrige kravene, altså blinkende gule lys og merking med lang/bred last, til nå vært ansett for å være tilstrekkelige, sier Norby.

- Tungt.no har snakket med tungbilsjåfører som ofte får problemer i møte med ledsagerkjøretøy/bred transport/spesialtransport. De mener det burde være mer opplæring og krav til opplæring for både de som kjører ledsagerkjøretøy og de som kjører spesialtransport. Hvorfor er det ikke mer opplæring/krav til opplæring?

- Dersom det skal stilles strengere krav til ledsagerkjøretøy og fører av dette, krever det et langt mer omfattende regelverk og ikke minst en langt mer omfattende ordning enn hva vi har i Norge i dag. Dersom det skal stilles krav til personer som skal utføre en aktivitet, særlig ut over et eventuelt krav om for eksempel førerkort klasse C som i Sverige, krever dette et regelverk som kan bestå både av forskriftsregler og om nødvendig lovendringer, kompetansekrav eller læreplan, en ordning for å avlegge prøve (teori, praksis eller begge deler), et register over hvem som innehar kompetansen og et apparat for å føre tilsyn med utførelsen av oppgaven. Dersom det i tillegg til avlagt prøve også kreves et bestemt kurs, må det også godkjennes tilbydere av kurset og føres tilsyn med disse. Det har vært diskutert om dette kan oppnås ved definere ledsagelse som en form for arbeid på veg, men det betyr i så fall at også en rekke av de andre kravene for arbeid på og langs veg vil gjelde, som blant annet en godkjent arbeidsvarslingsplan, sier Norby.

Hun legger til at regelverket ikke stiller særlige krav til føreren av selve spesialtransporten ut over de vanlige kravene til yrkessjåfører.

- Vi kjenner heller ikke til at andre land stiller slike krav. Det er også usikkert om EU-regelverket gir medlemsstatene mulighet til å stille særlige krav nasjonalt, sier Norby.

- Har det vært snakket om et felles nordisk regelverk for ledsagerkjøretøy?

- Vi er kjent med at enkelte ønsker mer ensartede krav mellom de nordiske landene. I og med at den svenske og danske ordningen er en form for delegert politimyndighet, vil det i så fall være krevende å etablere ett felles nordisk regelverk for førere av ledsagerkjøretøy. Dersom det blir aktuelt å etablere en ordning med for eksempel sertifisering av førere av ledsagerkjøretøy, vil det være naturlig å se hen til hvilke krav som stilles i de andre nordiske landene. Når det gjelder kjøretøyene, vil kjøretøy som benyttes til ledsagelse i de andre nordiske landene som regel også kunne benyttes til ledsagelse i Norge, sier Norby.

Danmark: Ingen kjennskap til nordisk smarbeid

I Danmark tar tungt.no kontakt med Færdelsesstyrelsen. Vi får opplyst at de i 2018 overtok ansvaret for "Særtransportassistance", det vi på norsk kaller følgebil. Lisbeth Garder, kommunikasjonskonsulent, svarer på veiene av Færdselsstyrelsen, på de samme spørsmålene som vi ga myndigheten i Sverige og Norge. Dette er svaret vi fikk på våre tre spørsmål:

- Vi har ikke kjennskap til at det skulle være et felles nordisk samarbeid på dette området, sier Garder.

Hva så med Finland? Tungt.no har forsøkt å komme i kontakt med de finske myndighetene, uten å få svar tilbake.

Opphav og kilder: Tungt.no

KLIKK for alle artikler i Trafikk og utekontroll.

Kommenter artikkelen (1)
Tips redaksjonen
Bedriftenes egne nyheter
Se alle medlemsnyheter
Mest lest
STILLINGSARENA
Gå til stillingsoversikten
Nyeste artikler
Se nyeste artikler
Anbefalte artikler
Utvalgte nyheter fra forsiden
Maylin fra Grimstad: - Jeg har alltid hatt en drøm om å kjøre lastebil
Volvo-selger Jan Erik Roset: Du kjente det i tanngarden når den tok i...
SE VIDEO: Her smeller det nesten front mot front for sjåfør Lillestøl
Nye Veier forklarer: - Flere årsaker til raset over E6 i Malvik
Lastebiluhell: E16 er mellom Skui og Sollihøgda er sperret
Tunge bro-løft! 120 tonn stål og 400 tonn betong på Bryn fra natt til mandag
Andre Nordiske Medier
Metal Supply NO
PlastForum NO
Maskinregisteret

Send til en kollega

0.11