Maskinentreprenør Bjelland med nytt anlegg: - Det er nesten for fint
AM PÅ TUNGT: Denne artikkelen ble første gang publisert i AM #10-2022.
Det har allerede blitt mørkt og de fleste har gått hjem når AnleggsMagasinet blir tatt i mot i døra av sjefen selv.
Joakim Hetland (37), daglig leder for Bjelland AS, gir oss en omvisning på det 1500 kvadratmeter store bygget og 15 mål store tomta. Det vil gjøre inntrykk på de fleste i bransjen, det er rett og slett imponerende.
Tomta kom de over ved en ren tilfeldighet i 2018 forteller han og nå har de vært her i ca. ett år. - Først nå begynner vi å bli vant til det, overgangen fra det forrige bygget var stor, kommenterer Joakim.
- Det ble nesten for fint
Kantina minner mer om en stilfull hotel-lounge med duse farger og en behagelig atmosfære. Den fungerer i tillegg som samlingspunkt for de drøyt 145 ansatte.
Verkstedet med fem løp måler 1000 kvadratmeter i tillegg til eget sveiserom med moderne ventilasjon, automatisk vaskehall for tunge kjøretøy som bruker takvannet fra bygget til underspyling blant annet. Det som møter oss da vi kommer ut i fjerde etasje er møbler laget av maskindeler og på møterommet står nok landets flotteste bord.
- Det ble nesten for fint, smiler Joakim.
Da prater han om hele bygget og særlig fjerde etasjen hvor kontorfolka sitter. Mye av æren for de flotte lokalene med det lille (og store) ekstra, er det økonomisjefen (og Joakims bedre halvdel) Camilla Bjelland som får.
Hun tar seg av ting hjemme i tillegg til å håndtere det store ansvaret med økonomien, ofte med hjemmekontor. Det gjør at Joakim kan jobbe seint som i dag, for han innrømmer at jobben er blitt hans hobby og begges livsstil på godt og vondt.
Erstattet seg selv
Nå har han vært i rollen som daglig leder siden januar, men har jobbet i selskapet siden 2006. Da var han ferdig utdanna elektriker, men var blitt lei av ledninger som han sier. Han ville ut å jobbe og ringte til svigerfar Ole Bjelland og spurte.
Sjefen selv var litt skeptisk, men han fikk sjansen. Han tok lastebillappen og maskinførerbevis, ble formann, så anleggsleder og driftsleder. I løpet av de 16 årene har han lært en ting. For at noen skal ta over dine egne oppgaver må man utvikle gode folk og ansette noen. Som den nye anleggssjefen Erik Handal Nilsen.
- Om du skal stige i gradene er utfordringen at du må kunne erstatte deg selv.
19 gode år
Bjelland har drevet lønnsomt i 19 gode år, men så tapte de penger i 2021 da omsetningen gikk ned til 260 millioner fra 320 millioner i 2019 (se proffgrafikk nederst i artikkelen).
Markedet hadde endret seg og oppdragene fra blant annet fylkeskommunene lot vente på seg. I tillegg kostet det nye bygget sitt, men nå ser det lysere ut.
- Jeg håper bare at krigen ikke gjør at tilgangen på jobber stopper opp, for det har stoppet opp, legger han til.
Bransjen er helt avhengig av at staten satser på infrastruktur, også på kommunalt nivå. At Regjeringen slutter å bygge som et miljøtiltak synes han ikke noe om og nevner V.A. som et av områdene hvor Norge fortsatt ligger langt bak og behovet er enorm. Å oppgradere dette er noe generasjonene etter oss vil nyte godt av.
- Vi må ikke la det grønne skiftet gjøre at vi stopper opp helt.
Forsvinner oppdragene kan ikke entreprenørene sitte med den samme maskinkapasiteten
- Du kan ikke permittere en maskin, slår han fast.
Bjelland har nå 40 anleggsmaskiner, 14 lastebiler og 80 varebiler. Det meste server og reparerer de selv i samarbeid med leverandørene. Bruken av serviceavtaler begrenser seg stort sett til hjullasterne.
Stor kontrakt
Et lyspunkt i kontraktstørken er Rv. 509 Sør Tjora-Kontinentalvegen. Et oppdrag hvor Statens vegvesen selv bruker uttrykket "hybridløsning" med krav om at deler av maskin- og bilparken er utslippsfrie. Prosjektet som skal forbedre veien for tungtrafikken til Risavika Havn er verdt 390 millioner kroner. I tillegg har de fått prosjektet med ny vei inn til det nye sykehuset til 120 millioner og en del andre for de store entreprenørene.
Oppdraget med Rv. 509 har gjort at også Bjelland satser elektrisk. To batteridrevne 25-tonnere fra Pon Equipment av typen Z-Line 320 ble levert tidligere i år.
Maskinene ender på 7,5 millioner kroner mot dieselversjonene som ville kostet 2,5 millioner. I tillegg kommer en betydelig investering med to mobile lynladere som de har innsett at er helt avgjørende for å få utnyttet el-graverne.
- Det er noen hinsides kostnader, kommenterer han.
Hetland er ikke av de som roper uforbeholdent hurra for el-maskiner, men han ser på det som en interessant læreprosess og en positiv utfordring, noe Bjelland skal være med på. For krava, de kommer. Det er han sikker på.
Han håper bare at det ikke ender med klasseforskjell hvor det grønne skiftet tar knekken på de små. Dessuten kan ikke alle prosjekter kreve dette, til det er det ikke nok slike maskiner og han minner om at bare fem prosent av maskinsalget i dag er elektrisk.
Dieselsjokk og de flinke folka
Årets omsetning var budsjettert til å lande på 300 millioner, men nå ser det ut til å nærme seg 400 millioner. Mye av økningen skyldes prisstigningen, forklarer Joakim. Som et eksempel tar han dieselkostandene. På et normalt år bruker Bjelland ca 1,5 millioner liter som koster 7,5 millioner kroner, men i år koster dette 20 millioner kroner.
I september fylte Bjelland 20 år og det ble markert med nytt bygg, ny ledelse og nye prosjekter. Hetland sier han blir ydmyk når han ser de goda folka som står på fra morgen til kveld, men det er ingen selvfølge å ha folk som er på lass fra klokken fem om morgenen i dag.
- Fleksitid og langhelg nytter ikke her.
I tillegg skryter han av konkurrentene som er så gode at de gjør Bjelland stadig bedre. Harde konkurrenter ja, men de samarbeider på prosjektene likevel. Stangeland har for eksempel syv biler på Bjellands jobber i skrivende stund.
Rekrutteringen er svært utfordrende og det må gjøres gjennom lærlingene, noe som har blitt en kamp med de store i regionen.
Bjelland tar inn 6 til 8 prosent lærlinger hvert år og utgjør mellom 10 og 15 prosent av de ansatte. De er godkjent lærlingbedrift for anleggsmaskinfører, anleggsgartner, vei og anlegg, anleggsrørlegger, fjell og berg, anleggsmekaniker og yrkessjåfør.
- Det er jo de rollene som utgjør hele bedriften, avslutter han.
Opphav og kilder: AnleggsMagasinet #10-2022
