Lærlingeanken avvist av Høyestrett
Det er avisen Nordlys som i dag skriver at anken er avvist, og de bringer utdrag av hvordan ankeutvalget begrunner dette. Les her (bak betalingsmur).
I korte trekk er begrunnelsen denne:
"Det er riktig lovforståelse at selv om hun var ung, og selv om arbeidsgiveren kan bebreides, fritar ikke dette føreren for ansvar for at kjøringen gjennomføres på en forsvarlig måte. Det er ingen feil når flertallet ved aktsomhetsvurderingen viser til at hun hadde påtatt seg et kjøreoppdrag der hun manglet den nødvendige praktiske opplæring og erfaring for å mestre vanskelige kjøreforhold."
TransportMagasinet har i de tre siste utgavene dekket både denne ulykken bla med intervju med lærlingen, og belyst mange sider av de generelle problemstillingene som det stilles spørsmål ved.
Se lenker til saker vi alt har publisert under artikkelen.
I utgave 3/18 skrev undertegnede følgende lederkommentar til saken, og dette er fortsatt vår mening:
LEDER: Sikkerhetsnettet var et spindelvev av hull
Lærlingen ble satt i en situasjon hun ikke hadde forutsetning for å vite at hun ikke hadde kompetanse til å løse. Da er det systemet som har sviktet – og bør granskes.
I denne utgaven av TransportMagasinet setter vi søkelys på den dypt tragiske ulykken i Troms for nøyaktig to år siden. Med en lærling bak rattet og alene i bilen, sakset et vogntog på glatt føre, med død og alvorlig skade som resultat.
Ulykken ble først behandlet i tingretten, hvor lærlingen kun ble dømt etter veitrafikkloven. Saken ble anket til lagmannsretten av aktoratet, og i denne instansen er lærlingen nettopp også dømt etter straffeloven for uaktsomt drap.
Ettersom den svært komplekse saken vil bli forsøkt anket til høyesterett, og siden årsakssammenhengen bak ulykken ikke er spesielt presis fastslått i domspapirene fra lagmannsretten, tar vi ikke for oss selve hendelsen i denne omgang.
Det som imidlertid er et faktum, er at dommen av svært mange oppleves i strid med alminnelig rettsfølelse. Få bestrider at lærlingen har et klart medansvar. Men hun var del av et system hvis hele forutsetning er et sikkerhetsnett som fullstendig raknet.
Påtalemyndigheten løftet saken til lagmannsretten fordi de mener føreren av bilen har det hele og fulle ansvaret. Det er et poeng som bør belyses bedre og antagelig kan bestrides i dette tilfellet.
I dag er det IKKE mulig å få alminnelig førerrett for kommersiell kjøring med vogntog før fylte 21 år, som er en tydelig begrensing i forhold til personbil. Årsaken er en generell vurdering av sjåførers egnethet til å vurdere risiko, noe som gir ekstra utslag ved håndtering av veitransport på 50–60 tonn.
Men det finnes unntak. Gjennom skoleløpet og lærlingeordningen kan man få midlertidig førerrett/yrkessjåførsertifikat etter fylte 18 år. All mulig logikk tilsier at dette unntaket bygger på forutsetningene om at det i lærlingeordningen ligger mekanismer – på godt norsk sikkerhetsnett – som fanger opp den mulige umodenheten som skiller 18 og 21 år.
Nettet består av læreplan, co-sjåfør, evaluering, veiledning og mer til. I dette tilfellet sviktet sikkerhetsnettet fullstendig. Lærlingen ble satt i en situasjon hun ikke hadde forutsetning for å vite at hun ikke hadde kompetanse til å løse.
Og dermed svikter også påtalemyndighetens argumentasjon.
Redaksjonens research i kjølvannet tilsier dessuten at dette forholdet er langt fra uvanlig. Som regel går det jo likevel bra… Det er neppe betryggende å vite for andre veifarende. Og det er neppe en standard noen i bransjen ønsker å bekjenne seg til.
En enkel løsning er selvsagt å avvikle hele lærlingeunntaket for førerrett. Men både bransjen og samfunnet har sterkt behov for godt utdannete unge mennesker bak rattet. Samfunnet kan selvsagt regulere og kontrollere strengere.
Men LØSNINGEN er det bransjen selv som sitter med: Bedre holdning, sterkere bransjejustis. For å løfte det til en annen sektor: Neste gang du sitter på flyet til Bergen og turbulensen våkner, kommer du til å gruble på om det sitter en pilotlærling alene bak spakene der fremme?
Haakon Førde, redaktør
