23948sdkhjf

Staten har ikke myndighet til innkreving fra utenlandske transportbedrifter

I januar jublet vegvesenet over at to utenlandske transportbedrifter vedtok store bøter for ulovlig kabotasje. Om pengene noen gang blir betalt er en helt annen sak.

TRANSPORTKRIM:
Et raskt tilbakeblikk: En polsk og en litauisk transportør vedtok store bøter i januar, etter å ha kjørt ulovlig kabotasje i Norge. Henholdsvis 60000 kroner og 130000 kroner.

- Det er en vesentlig bedring, og vi har fått igjennom flere saker i det siste, sa Bjørn Uno Rogneby i Statens vegvesen i artikkelen "Polsk og litauisk transportør vedtok stor kabotasjebot: Begge anmeldt flere ganger".

Men selv om vegvesenet regner ut bøter som skal svi til utenlandske transportører, og politiet lykkes i å få disse vedtatt fra transporteier, har ikke Statens innkrevingssentral egen makt til å kreve disse inn.

Faktura, purring og varsel

Tungt.no har spurt innkrevingssentralen om hva de gjør for å følge opp de bøtene som skrives ut.

- Når det er utstedt et forelegg fra politiet, vil Statens innkrevingssentral (SI) sende en faktura til den som skal betale kravet, altså skyldner. Hvis fakturaen ikke blir betalt til forfall, vil SI sende ut purring og varsel om tvangsinnkreving til vedkommende, forklarer Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten.

Er kravet fortsatt ikke blir betalt etter varsel om tvangsinnkreving, vil SI undersøke om skyldner har formuesgoder eller inntekter som kan brukes til å dekke kravet.

- Dersom slike midler finnes i Norge vil det bli startet en tvangsinnkrevingsprosess her i landet.

- Hva om den som skal betale kravet ikke har adresse i Norge?

- Statens innkrevingssentral har ikke selv myndighet til å tvangsinnkreve kravet mot skyldner utenfor Norge, sier Solheim.

- Hva kan SI da gjøre?

- For skyldnere som er bosatt i andre land, som ikke har midler i Norge, vil prosessen videre avhenge av hvilket land skyldner har adresse, og eventuelt formuesgoder eller inntekter i. SI vil da vurdere å be utenlandsk myndighet om bistand til innkrevingen gjennom internasjonale avtaler, sier Solheim.

Kan bli fengsel i Norge

I de tilfellene hvor kravet ikke lar seg innkreve vil det være et alternativ at bøtelagt må sone de subsidiære fengselsdagene. Dette kan skje ved at vedkommende blir innkalt til soning i Norge, eller at Norge ber om bistand til soning hos andre land.

- Politiet avgjør om skyldner skal sone. Regelverket som regulerer innkreving og soning av bøter finnes i lov om Statens innkrevingssentral, straffeprosessloven §456 og påtaleinstruksen kapittel 29 og 30, sier Solheim.

Kan tilbakeholde motorvogn og kjøretøy

- Av krav ilagt aktører med adresse i Norge i 2020 var 2,8 prosent av beløpet ilagt foretak. Av krav ilagt aktører med adresse i Europa var 26 prosent ilagt foretak. En del europeiske foretak med transportløyve i Norge omfattes av ulike garantiordninger, hvor kravet kan rettes mot en annen garantist hvis den som har fått kravet ikke betaler, sier Solheim.

Det er derfor, ifølge Solheim, noe høyere innbetalingsprosent på krav ilagt foretak i Europa enn krav ilagt personer i Europa.

- I tillegg finnes det regler om tilbakeholdelse av motorvogn og kjøretøy som trekkes av motorvogn, inntil at kravet er betalt eller sikret, se for eksempel vegtrafikkloven §36 b. Disse reglene håndheves ikke av SI, og vi kan derfor dessverre ikke beskrive hvordan disse hjemlene benyttes eller gi statistikk for bruken av dem, sier Solheim.

- Hvor mye ressurser brukes på krav som er mot utenlandske aktører?

- Når det gjelder hvor mye ressurser vi bruker på å kreve inn disse kravene, har vi ikke statistikk som skiller kravene fra andre typer krav og kan derfor ikke si noe konkret om dette, sier Solheim.

Kilde: Tungt.no

Artikkelen er en del av vårt tema om Trafikk og utekontroll.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.093