Lastsikring: - Nye regler vil ikke frita sjåførene
Av Eivind Bye
TUNG ANSVARSFORDELING: Hvis en sjåfør ikke kan sikre lasten godt nok, så skal transportforetaket kunne holdes ansvarlig. Men sjåføren blir uansett ikke fritatt.
"I dag har sjåførene har alene ansvaret for å sikre at lastebilen er forsvarlig lastet etter vegtrafikkloven. Nå vil vi gi transportforetakene et medansvar." Det sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård da tungt.no nylig skrev om forslaget om å pålegge transportforetakene et ansvar for å sikre at kjøretøy er lovlig og forsvarlig lastet. Vegvesenet står for høringen.
Lastsikringsekspert Harald Klemmetsen ved Wright trafikkskole har gjennom mange år har sett og erfart hvor farlig dårlig lastsikring kan være. Han har ikke sett høringen, men sier at tanken om dette ikke er ny.
- Siste sikring før avtrekkeren trykkes inn
- Sjåføren har i dag fullt ansvar for lastsikringen etter vegtrafikkloven §23, og sjåføren er den eneste som kan forhindre at 50 tonn med potensiell død settes i bevegelse. Han er siste sikring før avtrekkeren trykkes inn, sier Klemmetsen. Han mener at man kan påføre andre ansvar, men at det ikke vil frita sjåføren.
- Dessuten, det finnes allerede i dag en mulighet for å straffeforfølge foretak i straffeloven, sier Klemmetsen.
§ 27.Straff for foretak
Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20.
Med foretak menes selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet. Straffen er bot.
Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13.
Endret ved lover 29. juni 2007 nr. 81 (ikr. 1. jan 2008 iflg. res. 23. nov 2007 nr. 1287), 4. des 2020 nr. 135 (ikr. 4. des 2020 iflg. res. 4. des 2020 nr. 2592).
Delparagraf
§ 28. Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff
Ved avgjørelsen om et foretak skal straffes etter § 27, og ved utmålingen av straffen, skal det blant annet tas hensyn til
a) straffens preventive virkning,
b) lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld,
c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet,
d) om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser,
e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet,
f) foretakets økonomiske evne,
g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og
h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff.
- Denne paragrafen er brukt ved en del tilfeller, spesielt i forbindelse med grove systematiske brudd over tid på kjøre- og hviletid, men også andre forhold ved transport, sier Klemmetsen.
Han understreker at her må man merke seg §28 pkt C. Har foretaket noen reell mulighet til å påvirke eller forhindre overtredelse eller enda verre om de stimulerer til brudd. Har sjåføren fått utstyr og mulighet til å gjøre jobben korrekt og så videre.
- Mange store foretak er ISO-sertifisert og har internkontroll og rutiner. De kjøper biler og lasteløsninger som er standardisert, og de kan da forvente at sjåførene følger disse. Da kan ikke foretaket straffes. En enkelt transport vil neppe kunne starte sak mot foretak, men der man ser en serie uheldige løsninger over tid fra samme foretak vil det være naturlig å vurdere foretaksstraff, sier Klemmetsen.
Du kan på vegvesen.no lese mer om høringen og gi dine innspill til forslaget ...
Opphav og kilder: Tungt.no
