Riset bak speilet
OBSERVASJONER DEL 1: Vi hører fra tid til annen frustrasjonen fra norske transportører som føler seg urettferdig behandlet av Statens vegvesens kontrollører.
Regelverket er som oftest klart for de fleste, og har man forbrutt seg mot norsk lov, ser de fleste av oss ned i bakken og erkjenner våre synder.
Men ikke alltid. Ikke de gangene regelverket gir rom for tolkning og du mener du har en veldig god grunn for å tolke det til din fordel. For hva om du har rett?
Poenget er at det ofte finnes flere sider av en sak. Verden er sjelden svart/hvit. Likevel kjenner vi avmakt når kontrollørene finner noe man selv mener er bagatellmessig, men som blir en stor greie der og da.
Det er gjerne i etterkant av disse situasjonene at vondt blir til verre. Når myndighetene forteller verden sin sannhet, men ikke din.
Etter hver eneste utekontroll, er nemlig kontrolledelsen pålagt å dele informasjon med media. Resultatene fra kontrollen sendes da til lokal media, mediestaben i Statens vegvesen og til lokal ledelse i regionene. Videre legges aktuelle saker også ut på Statens vegvesen sin Twitter.
- Det å synliggjøre resultat er en viktig tydeliggjøring av prioriteten av utekontroll og den rolle vi har overfor trafikanten, bransjen og samfunnet. Samtidig er dette et ledd i vår opplysningsplikt overfor omgivelsene. Folk blir gjort observant på hva som ferdes og skjer ute på vegnettet vårt, forklarte avdelingsdirektør i trafikant og kjøretøyavdelingen i Statens vegvesen region vest, Arve Tjønn Rinde, da vi belyste en slik sak i 2017.
Den aktuelle saken omhandlet hjulpynt, i form av spisse plastpigger på hjulmutrene. Bildene gikk landet rundt, sammen med kontrollørenes kommentarer til forseelsen. I Bergen satt en bileier og kjente på fortvilelsen over å bli eksponert på denne måten.
Han var langt fra enig i alt som ble sagt og gjort i denne saken.
– Vi føler oss trakassert. Vi syns ikke dette er måten å gjøre det på, uttalte han etter at firmaet hans ble fremstilt i landets aviser som en kriminell virksomhet som ga blaffen i alt og alle.
Pynten var montert av en lærling i et ubetenksomt øyeblikk og utgjorde ifølge bileier neppe noen stor fare for omgivelsene. Likevel skjønte han at vegvesenet måtte reagere.
Han skjønte bare ikke hvorfor firmaet samtidig måtte henges ut i media.
For om myndighetene trodde de hadde anonymisert selskapet det var snakk om, så undervurderte de nok en gang transportbransjens evne til gjenkjennelse av firma og sjåfører. Uansett hvor godt sladdet de er.
Tidligere i år var det kontroll på Krossmoen. I Stavanger aftenblad avbildes en bulksemi fra et norsk selskap, denne gangen usladdet, sammen med en tekst om flere tildels grove overtredelser. Man skal ha tungen beint i munnen for å skille ut hvem som har gjort hva i et slikt oppsett.
For bulktransportøren opplevdes det hele som uthenging. Noe de sliter med å forstå hensikten med. For dem resulterte det i skadet omdømme, for noe som i utgangspunktet var en liten sak, der en fersk sjåfør hadde glemt å måke vekk snø øverst på bulksemien.
- Bildet av semitrailer med logo vil bli oppfattet og blandet sammen med de andre grove overtredelser. Det er frekt, mente selskapet som eide tankbilen.
Offentlig informasjon
Bilder fra kontroller er ifølge etaten offentlig informasjon som Statens vegvesen deler ut. Sladding av bilder er det opp til media å gjøre. Ikke alle er sitt ansvar bevisst. De som kontrollerer har fått beskjed av ledelsen om å sladde kun når det kommer til ansikter.
En annen bileier, som ble omtalt i samme kontroll, stusset over det faktum at bilder og vegvesenets versjon av saken havnet i media, allerede før etaten var villig til å diskutere omstendighetene med dem som var involvert.
Et sykdomstegn i kontrolletaten, mente vedkommende.
Hva mener leserne?
Er det et sykdomstegn at kontrolletaten benytter seg av det som for mange kan oppleves som riset bak speilet?
Er det uthenging når transportbedrifter frontes i media for sine forseelser og samtidig ikke får muligheten til å forsvare seg? Er det trakassering dersom kontrolløren heller velger å snakke med journalister, enn å høre på din versjon av saken?
