Kartlegging av kjørestil: Storebror ser deg – men han lover å være snill
Storebror ser deg - men han lover å være snill
En viss mistro gjorde seg gjeldende da sjåførene i et av landets største transport- og logistikkselskap innførte et datasystem som kartlegger sjåførenes kjørestil. Mens datakommunikasjon i nyttekjøretøyer stort sett dreier seg om kommunikasjon mellom kjøresentral og sjåfør, overvåking av temperaturømfintlig gods, ulike registreringer gjort av sjåføren, for å nevne noe, så har Litra på Lillehammer ønsket å sjekke hvor effektivt sjåførene bruker kjøretøyene sine i trafikken. Registrering skjer med et svensk dataprogram som Litra er første selskap i Norge til å ta i bruk.
Jo da, vi fikk mange spørsmål om kartlegging, eventuell svartelisting og innføring av «storebror ser deg» regime i bedriften. Men de sterkeste reaksjonene har lagt seg. Jeg har inntrykk av at de aller fleste nå ser nytteverdien. Dessuten har vi aldri hatt intensjoner om å bruke systemet på en aggressiv måte, sier kontroller i Litra, Asgeir Husom, og får støtte av Sølvi Halden, som er trafikkansvarlig for mjøl og bulk.
Uttrykket «Storebror ser deg» er blitt klassisk på alle språk og ble som kjent skapt av den britiske/indiske forfatteren George Orwell i den uhyggeskapende romanen, «1984». Om man bare husker brokker av den, er de nok til å jage alt annet enn avspenning og varme følelser nedetter ryggraden. I alle fall om man skulle sitte bak rattet i et av Litras vogntog og tenke på at hvert girskift, hvert trykk på gasspedalen blir registrert av bilens egen datamaskin. Og derfra rapportert til hovedkontoret, like nord for Lillehammer sentrum.
Ikke mulig
På tvers av ens forutinntatte, muligens lett negative holdninger, ønsker Husom og Halden velkommen til «åpenhjertig» gjennomgang, av systemets virkemåte, sjåførenes mistenksomhet, og ikke minst erfaringer som selskapet har gjort.
- Enhver som tror at vi opererer på et slags James Bond nivå, eller at sjåførene utspioneres i personellpolitisk sammenheng kan roe seg helt ned. Den typen bruk ville simpelthen ikke være mulig, sier de to og understreker at moderne arbeidsplasser er slik organisert at de ansatte eller innleide sjåfører ikke kan trykkes under tommelen på uetisk vis:
- Dersom vi opererte som snokere, overvåkere og kartleggere er nok faren til stede for at sjåførene bare hadde spasert ut av døra og hele bruket stoppet opp. Vi kan forsikre om at ingen i ledelsen har den minste lyst til ødelegge arbeidsmiljøet her fullstendig. Men vi kan likevel forstå at noen har møtt systemet med skepsis, sunn skepsis, faktisk, sier Husom og Halden, som samtidig understreker at vellykket innføring avhenger av at arbeidsgiver bruker all den tid som er nødvendig for å skape motivasjon og deltagervilje hos de ansatte, slik at ikke hele implementeringen faller til gulvet som et blylodd.
Mest på tomgang
Etter at systemet er brukt i rundt et års tid er den største overraskelsen for Litra at tomgangskjøring er den delen der de kan hente de største effektiviseringene og økonomiske gevinstene.
De åtte første månedene sparte Litra 80.000 kroner på at sjåførene endret på kjørestilen på de ca. 170 bilene som har systemet installert. Men potensialet var veldig mye større. For systemet regnet selv ut at optimal kjøring, på hver eneste bil, kunne spart Litra for hele 300.000 kroner.
- En skal være klar over at vi her har å gjøre med effektiviseringer som ikke koster noe, sett bort fra investeringene i selve systemet, og som ikke påfører sjåførene økte arbeidsbyrder eller mer stress. I virkeligheten er situasjonen den stikk motsatte. Ny
kjørestil fører til mer ro, og turene kan faktisk gjennomføres raskere, sier Husom.
- Statistikk fra EcoDriving International viser helt utvetydig at en roligere kjørestil er én prosent raskere. Systemet vårt har også vist at høy toppfart faktisk gir lavere snitthastighet fordi kjøringen er mer ujevn, legger han til.
Tidsnød og tidsfrister
- Noe å tenke på når man tråkler seg frem i køen, vi privatbilister er jo suverene i den øvelsen.
- Yrkessjåførene vil nok også anta at målet nærmer seg raskere hvis gasspedalen får smake jernet. I enkelte situasjoner kan man naturlig nok fristes til å kjøre fortere hvis en streng tidsfrist nærmer seg ubønnhørlig. I slike situasjoner skal sjåførene ta kontakt hit i stedet for å få bistand til tidsplanlegging og slik at vi kan drøfte løsningsforslag.
- «Storebror» vil ha kontrollen likevel, og sørger for klassisk byråkratioppbygging.
- Overhodet ikke. Her snakker vi heller om kompetanseoppbygging, i fellesskap, og som vi har satset mye på allerede. Vi har kurset alle sjåfør i regi av den svenske leverandøren, og har jevnlig kommunikasjon med den enkelte sjåfør for å diskutere konkrete spørsmål og problemer, og sammen arbeide for å utnytte materiellet vårt bedre. I bunn og bunn og grunn gjør vi ikke annet enn å sikre våre egne arbeidsplasser gjennom økt effektivisering, som gir oss sterkere konkurransekraft.
Erfaringene viser at vi nå får snakket om ting som ligger de ansatte på hjertet på en mer systematisk måte, noe begge parter setter pris på og har noe positivt å hente fra. Men jeg skal innrømme at vi i ledelsen har forbedringspotensiale akkurat her, ved å systematisere og strukturere slike møter bedre. Vi risikerer ikke annet enn å forbedre kommunikasjonen, et punkt som kanskje aldri blir bra nok.
Ikke overvåking
- Men, uansett hvordan dere enn snur og vender på flisa så må systemet innebære en form for overvåkning av dem som sitter i bilene?
- All informasjon som kommer fra kjøretøyene behandles strengt konfidensielt. Et firma av vår størrelse har naturligvis allerede en rekke opplysninger som kan betraktes som sensitive, og har lang erfaring med å håndtere slik informasjon på en kvalitetssikret og forsvarlig måte.
I en eller annen sammenheng har noen spurt om vi er koblet opp mot politiets overvåkingssystem. Denne måten å arbeide på er helt fremmed for oss, og kunne aldri bli aktuell. I motsetning til fartsskriverinformasjon er denne helt beskyttet. Vi driver altså ingen form for overvåking, og jeg tror alle i firmaet nå er komfortable med systemet, sier Asgeir Husom,
Programvaren han snakker om er altså et svensk produkt. Hver sjåfør får sin egen idnøkkel og bruker den til å logge seg på kjøretøyets datamaskin. Hvis skifte av bilen er aktuelt tar sjåføren med seg samme idnøkkel og dermed registreres dataene også i denne bilen på vedkommende. Men selv om påloggingen ikke finner sted før kjøring, så registreres likevel alle data. Disse må da hentes ut og legges inn i systemdatabasen manuelt.
Renser data
I databasen behandles og renses alle sjåførdata slik at ytre forhold, som for eksempel, biltype, bilkonfigurasjon, vekt på lasten, veistandard, årstid og veiføre ikke innvirker på de analyser som utarbeides. Litra måler heller ikke drivstofforbruket fordi
nettopp slike ytre faktorer da gjør seg gjeldende. Resultatet er at bare den tekniske kjøringen bedømmes, og diskuteres med sjåføren.
Parametrene som måles er turtall, hastighet, motorbrems og tomgangskjøring. Dataene settes sammen i sjåførprofil. Denne er konfidensiell, men diskuteres mellom sjåføren og kjøreledelsen med sikte på å finne frem til et best mulig kjøremønster. Alle sjåfører får jevnlig rapporter som gjelder dem, uten at møte med ledelsen er en automatisk konsekvens.
- Får dere bedre kort på hånden i forhandlinger med leverandørene av kjøretøyer med basis i rapportene?
- Godt poeng, som vi også tente på i utgangspunktet. Vi skulle i alle fall kunne konstatere om et merke over tid skiller seg negativt ut.
- Kjøretøyene blir likere fra de forskjellige fabrikantene. Har denne utviklingen innvirkning på bedømmelsen av kjørestil?
- Den enkelte sjåførs betydning for resultatet blir i alle fall ikke mindre. I dag som man snur alle steiner for å gjøre firmaet så konkurransedyktig som råd er så vil gode sjåfører i økende grad være et konkurransefortrinn. Når systemet innføres her på bruket så erkjenner vi dermed at vi ikke kan sette hvem som helst i førerhytta. Cowboytiden er over for lenge siden for de seriøse aktørene, avslutter Asgeir Husom.
www.logistikk-ledelse.no © 2010
