2021: Året det gikk så TUNGT
Av TUNGT I 2021: Du hørte det kanskje av julenissen da hun var på besøk i forrige uke, men altså:
Kort sagt startet 2021 med en nøktern vinter, det utviklet seg til en lang sommerfest for de fleste – før vi nå mot slutten av året både har opplevd luksusproblemer som sjåførmangel, strøm- og dieselspriskriser, ny regjering og mutert supervirus med mer. Denne pendelen av flaks og uflaks svinger nok stadig raskere.
Nå må vi aller først konstatere at både anleggsbransjen og godstransporten er blant sektorene i Norge og verden som har kommet relativt godt ut av pandemien – så langt.
Årsakene er så enkle som at godstransporten er en livsviktig blodåre i samfunnet. I pandemien har dette blitt tydelig både for folk flest og de som bestemmer. Anleggsbransjen er på sin side kritisk nødvendig for å bygge samfunnets fysisk infrastruktur – som er et grep myndighetene alltid griper til i krisetider. Globalt er riktignok logistikken i en slags krise, men ikke uten at mange aktører har tjent godt på det.
Men pendelen som svinger stadig raskere gjelder også transport, anlegg og logistikk. Den globale svikten i forsyningskjeder, mangel på vitale datachips som får biler og maskiner til å fungere – og ikke minst mangel på mennesker som vil kjøre og føre dem – kommer til å prege hele 2022 og kanskje store deler av dette årtiet.
På toppen av det hele skal vi redde klimaet og bli kvitt det hersens viruset.
Ille? Njææ. Det kan selvsagt gå til h når som helst, men selv er jeg fremtidsoptimist. Ingen liker kriser, likevel er det fint lite annet som så effektivt fremtvinger forbedringer og smartere løsninger. Og samfunnet vårt - og i det meste av verden - har i mine øyne MYE å gå på.
Men tilbake til 2021 først
Hva har Tungt skrevet om som har engasjert flest lesere? De nære sakene.
I februar skrev vi om lastebilsjåfører som fryser på jobb. Det ble den klart mest leste saken i 2021. Dessverre har vi antagelig ikke løst problemet, så sjåfører fryser nok i vinter også.
De neste 10 meste leste sakene handler om trafikk, kontroller, dramatikk og veivedlikehold. Det er ikke så rart, vi beveger oss alle i trafikken, og for yrkessjåfører er det rett og slett arbeidsplassen.
Som for Ovesen i videoen her: Vogntoget på nær 50 tonn begynner å skli bakover, mot et stup på 40 meter. Bjørn Erik Ovesen griper tak i hunden sin og gjør seg klar til å hoppe.
Også konkurser og politianmeldelser og kriminalitet er populært stoff i form av antall visninger.
Men sakene som engasjerer leserne mest, er når personer og bedrifter gjør noe smart eller bra eller vellykket. I anleggssektoren er Olav Stangeland en aldri så liten bjellesau for mange – som da han var på handletur og kjøpte 62 maskiner.
Også de virkelig store infrastrukturprosjektene kan engasjere – ikke minst hvem som får dem – eller blir kastet ut. Som da spanske FCC måtte avslutte bygging av ny E6 fra Ulsberg til Vindåsliene.
Tungt og fossilfritt, uten interesse?
Av viktige saker vi har skrevet mye om, men som ikke er godt lest – antagelig fordi vi ikke har skrevet godt nok om det - er alt som har havnet under vår fane Tungt og fossilfritt. Nye drivlinjer kommer i biler og maskiner – sammen med stadig øket grad av automatisering og intelligente systemer. Ta gjerne en titt på disse sakene og forbered deg på fremtiden.
Så har vi de viktige sakene vi ikke har skrevet om da. Som SJÅFØRKRISEN, som like godt kan utvides til krise for en del viktige fagarbeidere i anlegg. Arbeidere vi lenge har importert, men som i det siste har begynt å få nesten like godt betalt i sine hjemland – og derfor heller blir hjemme.
Sjåførkrisen er reell, ikke bare i Norge, men mer eller mindre globalt. Jeg var på gang til å skrive en syrlig kommentar med tittelen «Markedskreftene virker på alt – bare ikke på yrkessjåførene». Men den gjør jo det da, det må bare gjøre skikkelig vondt først, skape litt infarkt i samfunnets blodårer.
Hvorfor sjåførkrise?
Årsaken er enkel: Transportsektoren har aldri klart å skape et yrke som er tilstrekkelig attraktivt for mange nok i forhold til lønnen som betales. OG: I tillegg er det heller ikke regulert inn et utdanningssystem som skaper slike yrkessjåfører lastebileiere vil ha – som er sjåfører med minst fem års erfaring.
Nå er jo dette slett ikke trist for dem som er i bransjen og trives. Tvert imot er det gode tider for dem som vil bytte jobb eller ønsker seg mer i lønn. Det bør ikke være trist for bileiere heller, om de er så heldige å ha sjåfører. Saken er at de må ta seg betalt for transporten.
Kanskje ikke verdens enkleste oppgave, men vi hører gjerne fra transportbedrifter som har justert 2022-prisene til et lønnsomt nivå.
Så er det også helt sikkert at lønn og transportpriser er noe av det vi skal krangle om i 2022. Akkurat som Vegvesenets evne til vinterdrift av hovedveiene her i landet – og alle de rare konsekvensene av et veritabelt kjør for å redde klodens klima fra katastrofal oppvarming.
Det er langt fra alle klimatiltak som er smarte eller gjennomtenkte – men så har vel verden aldri vært perfekt før heller. I øyeblikket legges det ganske kvasse føringer for våre bransjer resten av dette tiåret – men også sammen med at det pøses ut temmelig store summer i tilskuddsordninger.
Så til dere som helst ligger litt forover i verneskoene; det kan godt hende at beslutninger du gjør om nettopp miljøtiltak i 2022 avgjør om du fortsatt er med i 2025.
Apropos transportørlistene våre forresten – nå ligger samtlige fylkeslister ute med utgangspunkt i tilgjengelige regnskapstall. Det viser seg at Innlandet er Norges ledende transportfylke når vi ser på lønnsomhet.
Savner du «din» bedrift på listene? Send oss en melding da vel. Husk bare at vi ikke får med enkeltpersonforetak, vi får ikke med dem som har under 1 mill i omsetning – og vi får ikke med dem som er registrert i andre bransjer enn «Godstransport på vei».
Og da ønsker vi alle i transport, anlegg og logistikk et riktig TUNGT Nytt År!
Opphav og kilder: Tungt
