23948sdkhjf

Driftskontrakt: Kutter CO2-utslippet dramatisk, entreprenøren tror ikke de taper penger

Presis Vegdrift skal redusere CO2-utslippene på Hallingdal- og Valdres-kontrakten med opptil 85 prosent. - Ja, det er definitivt mulig, sier både entreprenøren, vegvesenets prosjektleder og Zeros fagsjef i kor.

MILJØPRESS PÅ DRIFTSKONTRAKTER: Denne måneden startet åtte områder over hele landet nye driftskontrakter. Se faktaboksen under.

En av disse gikk til Presis Vegdrift for området Hallingdal og Valdres.

OG. Her skal entreprenøren kutte 85 prosent av CO2-utslippene i forhold til en normalkontrakt! Det er godt under kravet Statens vegvesen har satt.

1. september er oppstartsdato for i alt åtte nye driftskontrakter for riksveger i regi av Statens vegvesen:

Oslo - Gardermoen: 452 km - Vaktmesterkompaniet 705 mill kroner
Hallingdal og Valdres: 517 km - Presis vegdrift 340 mill kroner 
Bergen: 347 km - Mesta 492 mill kr
Sunnfjord: 403 km - Mesta 249 mill kr
Haugesund: 516 km - Mesta 516 mill kr 
Steinkjer: 311 km - Veidekke Industri 237 mill kr
Midtre Hålogaland: 390 km - Presis vegdrift 418 mill kr
Vest-Finnmark: 548 km - Presis vegdrift 440 mill kr

Tungt.no spør: «Hvordan i alle dager er det mulig»?

Vi har fått tak i prosjektleder for kontrakten i Statens vegvesen, Mizanur Rahaman. 

- Hva vil det si å redusere med 85 prosent? Hva er utgangspunktet?

- Vi tar utgangspunkt i estimert utslipp dersom det ikke ble iverksatt noen klimatiltak. Altså, en standard kontrakt uten klimakrav, sier Rahaman.

- Hvordan kontrollregner dere et slikt utslippsregnskap?

- Entreprenøren skal føre klimaregnskap og holde detaljert oversikt over forbruk og utslipp. Vi kommer til å følge opp dette med kontroller. I tillegg fører også drivstoffprodusenten klimaregnskap som vi kan få tilgang til, sier Rahaman. 

Det er altså entreprenøren Presis Vegdrift som vant riksveiskontrakten i fem år med opsjon på ytterligere tre år. Strekningen er 517 km og kontraktsverdien er 340 millioner kroner.

PÅ DENNE LENKEN KAN DU SE ALLE DRIFTSKONTRAKTER I NORGE, HVILKE PERIODE DE GJELDER FOR OG HVEM SOM HAR DEM.

- Men hvordan, helt konkret, mener vegvesenet at Presis Veidrift skal klare å kutte utslippene så mye?

- Ved bruk av elektriske kjøretøy og ved bruk av biodrivstoff (HVO). Dessuten mest mulig gjenbruk av avfall som skilt, rekkverk, brøytestikk, strøsand etc. Vi har også forsikret oss om at biodrivstoffet er fritt for palmeolje og soya. Gjennom denne anskaffelsen ser vi at det er vilje i bransjen til å ta i bruk klimaløsninger, mener Rahaman, som tror at innovative anskaffelser med gode incentivordninger kan stimulere bransjen til å tenke mer klimavennlig.

Likevel, hvem tar kostnaden?

Det koster penger å redusere utslipp, og noen må ta den regningen. HVO koster halvannen gang så mye som vanlig diesel, og elektriske kjøretøy tre ganger som mye som vanlige kjøretøy. Gjenbruk av avfall og brøytestikker er heller ikke gratis. 

- Hvem betaler denne regningen? Er det Staten, eller er det trafikanter som får dårligere vedlikehold? Eller har entreprenøren her tatt en kjemperisiko?

- Statens vegvesen kan forsikre om at en eventuell økt pris for klimakrav ikke vil påvirke drift og vedlikeholdet. Krav til kvalitet er allerede satt i kontrakten og de gjelder uavhengig av hva slags drivstoff entreprenøren bruker, svarer Rahaman.

Han understreker også at prisnivået i denne kontrakten ikke anses for å være høyere enn tilsvarende kontrakter som ikke har slike klimakrav.

- Men våre kontrakter er utformet slik at vi kun kan se totalkostnaden for kontrakten fordelt på aktiviteter, men vi kan ikke se hva klimakrav vil innebære av merkostnader for entreprenøren, sier Rahaman.

Etter vegvesenets vurdering er det primært HVO som er det største kostnadselementet her. I følge listeprisene til for eksempel Cirkle K koster HVO omtrent det dobbelte av anleggsdiesel (arkivbilde Haakon Førde).

Rahaman mener entreprenørene kan oppnå bedre avtaler ved kjøp av større kvantum (men man må kunne spørre om ikke tilsvarende gjelder konvensjonell diesel også - red. anm).

Se listepriser på diesel hos Driv Energi her

Elektriske anleggsmaskiner er dyre, medgir vegvesenet, men i denne kontrakten gjelder det kun elektriske varebiler, pickup og lignende.

- Vi mener at bruk av elbiler faktisk er rimeligere enn fossildrevne biler. Her kan det derfor ligge en besparelse for entreprenøren, sier Rahaman.

- Og når det gjelder gjenbruk; med stigende stålpriser vil det kunne være rimeligere for entreprenøren å gå for refoliering av skiltplater enn å kjøpe nye. Det samme gjelder også for gjenbruk av rekkverk. 

Presis Vegdrift vil lære mer om metoder

Tungt.no tok kontakt med entreprenøren Presis Vegdrift for å høre hvordan de hadde regnet på kostandene i et slikt oppdrag.

- Vi har i vår kalkyle for kontrakten i Hallingdal og Valdres tatt høyde for eventuelle merkostnader knyttet til miljøtiltak. I denne sammenhengen er det verdt å nevne at enkelte miljøtiltak også generer en lavere kostnad i vår drift, sier Jostein Hatlebrekke, leder kontrakt og forretningsutvikling i Presis Vegdrift.

- På generell basis ser vi også på denne kontrakten som en mulighet til å lære mer om metoder for å utvikle bærekraftige løsninger for drift og vedlikehold av vei, sier Hatlebrekke. Han legger til at Presis Vegdrift er positive til at det innføres strenge miljøkrav i kontraktene.

- Vi tror ikke det vil gjøre det vanskeligere å få et positivt regnestykke i slike driftskontrakter, sier Hatlebrekke.

- Absolutt mulig å kutte utslipp med 85 prosent

Og hva tenker eksterne fagkilder om dette? Miljøstiftelsen Zero har som mål å drive fram nullutslippsløsninger, på bekostning av løsninger som gir utslipp.

Ingvild Kilen Rørholt er fagansvarlig transport i stiftelsen, og hun mener de gode løsningene vil komme, samt store utslippskutt, hvis entreprenørene blir utfordret til å konkurrerer på klima.

- Det burde absolutt være mulig å kutte utslipp med 85 prosent ved å ta i bruk både elektriske maskiner og kjøretøy, nye sirkulære og fornybare løsninger og biodrivstoff. At flere entreprenører leverer tilbud på dette viser at teknologien og løsningene blir mer og mer tilgjengelige, sier Rørholt.

- Hvor viktig er det at en entreprenør og vegvesenet tar mål av seg å minske utslippene slik de gjør?

- Dette er avgjørende skal vi nå klimamålene. Vi har ni år på oss til å komme gjennom en stor omstilling med store utslippskutt. Da er det viktig at det offentlige går foran og stiller krav, og lar tilbyderne konkurrere på klimagasskutt, ikke bare pris.

Tilbudene som er levert inn her viser også at Statens vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene kan sette seg enda høyere mål for utslippskutt, for markedet kan levere, sier Rørholt.

Kilde: Tungt.no

Artikkelen er en del av vårt tema om Anbud oppdrag kontrakter.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.141