Godstransportens vilkår – modul 3 av 140 timer YSK med Fartskriver er også bestått
Av GODSTRANSPORTENS VILKÅR: Her kommer nok et lite kapittel fra YSK-studentens hverdag. Modul 3 denne uken (av 5 moduler) er gjennomført (og bestått – stolt) som en ren nettbasert løsning.
På 140 timers med Fartsskriver: Tungt.no følger YSK
Altså, jeg skal bli yrkessjåfør. Kanskje blir det fet ny jobb og bra lønn. Men første hindere er:
- Mål 1: Klare oppmøte og holde ut alle de obligatoriske timene.
- Mål 2: Klare bestått på teoriprøven med 50 spørsmål hos SVV
- Mål 3: Bli litt klokere på det som har med yrkessjåfører å gjøre.
Gjennomføring av Yrkesjåførutdannelse (YSK-grunnutdanning) er et krav fra myndighetene for å utføre lønnet arbeid i yrker med tungtransport. Det komprimerte kurset er på 140 timer fordelt på fem moduler/uker og avsluttes med teoriprøve hos Statens Vegvesen
Det er egentlig manna både for dem som liker gjemmekontor og dem som har mye annet å gjøre.
Ulempen er at YSKen fort kommer litt i bakgrunnen. Når innleveringsoppgaven er unnagjort, sklir fokus liksom lett til siden.
Heldigvis ble det likevel nok en uke med studierelevante tema på jobben til at jeg klarte å holde pensumboka varm.
Selv om Modul 3 faktisk er det dårligst strukturerte kapittelet i læreboka hittil – masse lang generelle utledninger uten klar sammenheng og hyppige gjentagelser.
Modul 3 handler nemlig i hovedsak om «Godstransportens vilkår» mm., noe vi på Tungt.no ofte er innom.
I dag har jeg for eksempel ruget på tittelen «Kabotasjegebyrbonanzadagen!». Håpet var at mailboksen skulle fylles av utekontrollrapporter med fokus på ulovlig kabotasje, gebyrer på 60.000 kroner og hjullås. Siden det er første dag denne gebyrløsningen er aktiv. Men så langt venter jeg ennå – hvem blir det første kontrollteamet til å innfri?
Helt i andre enden av skalaen er en liten sak om økonomikjøring og hva som skal til for å lykkes.
Vi hentet frem Kjell Geir Knutsen, som er en naturlig ekspertkilde ettersom han tidligere har scoret 100 poeng i flåtestyringssystemet Dynafleet 18 måneder på rad.
Det «oppsiktsvekkende» fra en svensk/finsk forskingsrapport er nemlig at:
- Det er lite samsvar mellom hva sjåførene sier om egen kjøring og måleresultatene. Mange tror at de kjører økonomisk, uten at de faktisk gjør det.
- Personlig engasjement hos sjåføren er avgjørende for et godt resultat.
Det er særlig det siste Knutsen er helt enig i. - I det daglige sitter sjåføren stort sett og ratter. Hvis vedkommende skal prøve å nå 100 poeng, kreves konsentrasjon, engasjement og lyst til å oppnå målet, sier Knutsen.
SAMSTEMT MED FINSK RAPPORT: - Den undersøkelsen treffer blink, mener Kjell Geir Knutsen. Han er en naturlig ekspertkilde ettersom han scoret 100 poeng i flåtestyringssystemet Dynafleet 18 måneder på rad.
- Helt enig, svarer Kjell Geir Knutsen etter at Tungt.no har presentert forskernes funn, se lenke nederst i saken.
De har studert hva som må ligge til grunn for at tungbilsjåfører skal greie å kjøre konsekvent økonomisk, og dermed også miljøvennlig. Det er kanskje ikke slik du tror?
Et tilbakeblikk først: I 2018 skrev Tungt.nos søsterpublikasjon TransportMagasinet om Knutsen. Da hadde han kjørt med score på 100 poeng i Dynafleet i et helt år. Knutsen forteller at han fortsatte etter intervjuet også. I 18 måneder på rad holdt han hundretallet. Det var en alvorlig kreftsykdom som til slutt gjorde at Knutsen ikke greide å kjøre like perfekt.
Sykdommen førte til at han måtte slutte å kjøre fast. I dag er han kjøreleder hos Container Consult AS i Ålesund.
Dette fant forskerne
De svenske og finske forskerne har sett på om det er samsvar mellom hva sjåførene i en finsk transportbedrift sier om sin egen kjøring, og hva måleresultatene forteller om hvordan de kjører.
To funn peker seg ut:
- Det er ofte ikke samsvar mellom hva sjåførene sier om egen kjøring og måleresultatene. Mange tror at de kjører økonomisk, uten at de faktisk gjør det.
- Personlig engasjement hos sjåføren er avgjørende for et godt resultat.
Det er særlig det siste Knutsen er helt enig i.
- I det daglige sitter sjåføren stort sett og ratter. Hvis vedkommende skal prøve å nå 100 poeng, kreves konsentrasjon, engasjement og lyst til å oppnå målet, sier Knutsen.
Konkurranseinstinkt for Knutsen, forskerne peker på miljøengasjement
Hans eget engasjement kan best beskrives som god, gammeldags ærgjerrighet og konkurranseinstinkt.
Knutsen hadde ganske enkelt bestemt seg for at han skulle knekke koden for å greie 100 poeng, etter å ha ligget på 99 poeng lenge. Han fikk koblet inn Volvo i Göteborg i jakten på 100 poeng, og han prøvde og feilet.
Flåtestyringssystemer måler ikke likt
Ifølge Dynafleet-mester Kjell Geir Knutsen er ikke systemen for flåtestyring like. De vektlegger litt ulike ting og kan gi forskjellig score for lik kjøring.
- Scanias system trekker for eksempel hardt om du bremser for mye. Det kan være akkurat det som hindrer deg i å få full score, sier Knutsen.
Andre systemer kan legge mer vekt på bruken av gasspedalen.
- Skjer det noe med scoren når jeg løfter foten av gasspedalen? Hvor lenge kan jeg rulle før jeg må tråkke på gasspedalen? Slik holdt jeg på. Underveis skjedde det noe med kjørestilen. Den ble behagelig, både for meg selv og andre, forteller Knutsen.
Hvordan han fant de siste justeringene rent kjøreteknisk, kan du lese mer om i saken vår fra 2018.
Forskerne bak undersøkelsen har på sin side funnet ut at et ekte engasjement for miljøet er det aller beste.
Oppfordringer og oppfølging fra bedrift og kolleger ga derimot lite resultat, for det er ikke der miljøengasjement formes.
Det skjer utenfor arbeidslivet i andre sosiale grupper, heter det i en oppsummering fra Högskolan i Gävle, et av studiestedene bak undersøkelsen.
For Knutsen var det derimot aldri et særskilt miljøengasjement som lå bak. Han skulle få bilen til å yte det aller beste den kunne. I dag, som kjøreleder, ser han at sjåførene han styrer over «kjører elendig i forhold til det jeg er vant til».
Hjelper bonus?
Knutsen har ikke tro på penger som lokkemiddel for å skape bedre økokjøring over tid. I en tidligere jobb opplevde Knutsen en slik ordning i praksis.
- Det blir uhygge og misunnelse av det. Han som ikke får bonusen, blir sur og vil ikke være med. Han som får ekstra betalt, opplever at lista heves året etter og at han ikke greier samme bonus. Da faller engasjementet igjen, mener Knutsen.
Kjørelederen er nå kreftfri, og han stepper inn bak rattet i firmaets lastebiler ved behov. Målet er stadig å kjøre så økonomisk som mulig, men skader på nerver gjør at han ikke når like skyhøye resultater som før.
Den omtalte undersøkelsen kan leses i sin helhet her (ekstern lenke på engelsk).
Når man funderer over at et vogntog som kjører 150.000 km i året forbruker diesel for omtrent en million kroner med dagens priser, skal man ikke forbedre forbruket med mer en 5 prosent for å oppnår en direkte gevinst på 50.000 kroner.
Man får fort en fin ferie for 50.000 kroner. Men med personlig erfaring fra hovedveinettet i Østlandsområdet er det langt mellom dem som tenker slik. Det haster visst for mye?
Til uken er det skolebenken igjen. Det vil si, jeg har håp om praktisk erfaring da, et sentralt tema i modul fire er lasting og stuing.
Lurer leseren på noe om YSK 140 timer, send melding til skolegutt Førde om det er noe Tungt kan svare på om kurset eller kanskje ta opp.
Opphav og kilder: En originalartikkel fra Tungt.no i samarbeid med Fartskriver AS og med utallige kilder
