YSK 140 bestått: S og kudos til Fartskriver, G minus til pensum, M til Statens vegvesen
TUNGT PÅ SKOLEBENKEN: Det gikk jo bra! Denne serien har noen tips og litt innsikt til alle de andre som tenker på 140 timer – og her følger til slutt noen tydelige råd til dem som setter rammebetingelsene.
Utgangspunktet for denne lille "realityserien" på Tungt.no, som er gjennomført i vinter og vår, med utførlig hjelp av Fartskriver, er det paradokset at:
- transportbransjen mangler yrkessjåfører som tar obligatorisk YSK (men konsekvensene som uteblir er et aldri så lite mysterium, for det er fortsatt varer i butikkene?)
- men et like stort mysterium er at antall personer som tar selve førerkortet på tungbil er så mye større enn dem som tar YSK, så hvor blir de av?
Yrkessjåførkompetanse, som både i dagligtale og byråkratiet forkortes til YSK, er altså obligatorisk for å lovlig kjøre gods mot vederlag.
YSK kan oppnås på flere måter, men for den andelen "voksne" kandidater som ikke følger det vanlige videregående skoleløpet (dvs. de fleste av oss som allerede har førerkort, og trenger kun kompetansen), er et 140-timers kurs det som skal til.
På 140 timers med Fartsskriver: Tungt.no følger YSK
Altså, jeg skal bli yrkessjåfør. Kanskje blir det fet ny jobb og bra lønn. Men første hindere er:
Mål 1: Klare oppmøte og holde ut alle de obligatoriske timene.
Mål 2: Klare bestått på teoriprøven med 50 spørsmål hos SVV
Mål 3: Bli litt klokere på det som har med yrkessjåfører å gjøre.
Gjennomføring av Yrkesjåførutdannelse (YSK-grunnutdanning) er et krav fra myndighetene for å utføre lønnet arbeid i yrker med tungtransport. Det komprimerte kurset er på 140 timer fordelt på fem moduler/uker og avsluttes med teoriprøve hos Statens Vegvesen
Og det har vi altså gjennomført.
Kursformat og kursarrangegør og eksamen
Slike kurs finnes det et antall forskjellige tilbydere av, og litt forskjellige kursformater om vi ikke tar feil. I vårt tilfelle ble kurset gjennomført som delvis nettbasert selvstudie, delvis klasserom og delvis praktisk ute i felt.
Når det kommer til Fartskriver AS som kursarrangør, så er det bare å lene seg tilbake med stjerner i øynene (kompetansebedriften Fartskriver gjør definitivt mye annet enn å arrangere kurs også, men det får de reklamere for selv).
Jeg har altså lyst til å skryte mye mer av dem enn dette, men kort sagt er Hanne, Morten og de mange menneskene de har med seg og bak seg i et sånt kurs, både superproffe og til å bli glade i.
Dessuten er fasilitetene hos Fartsriver, både i kursrom og i hall og bil, førsteklasses (i hvert fall nå som klasserommet i hallen blir kledd inn med tak og støydemping).
Lokasjonen på Berger ved E6 er riktignok litt kronglete for kursdeltagere som er avhengige av kollektivtransport, men parkeringsplasser er det i godt monn. Og hele den store transportindustrien du finner på Berger er inspirerende kulisse i seg selv.
Digitaliseringen funker
Kommunikasjonsteknologien med app for timer og påminninger per SMS funker også topp. Og når vi er over på den nettbaserte undervisningen, er både undervisning og øvelser på teoritentamen.no så bra at man kan bli belest i en fei.
Og hos Statens vegvesen, den store YSK-sensor? Jeg fikk riktignok sjokk da jeg først søkte etter time for å ta prøven, og oppdaget at første ledige sjanse lå mange uker fram i tid.
Med tanke på at man får to ukers karantene hvis du stryker på første forsøk, da begynte jeg å svette, for hukommelsen min har bare sånn passe levetid i eksamensmodus. Men så var det en som tipset om at det ofte dukker opp ledige timer på kort varsel. Og det gjorde det jaggu i Kongsvinger akkurat den dagen det passet meg, rett etter avsluttet kurs.
Ikke bare det: Selve teoriprøven med 50 flervalgssvar var akkurat så vanskelig som jeg hadde forberedt meg på (via teoritentamen.no) - og jeg fikk SMS-med melding om bestått prøve allerede før jeg hadde forlatt kurslokalet (!).
Som krokan på softisen (man blir jo i godt humør av beståttmelding) var også personalet på Kongsvinger superproffe og superhyggelige og hjelpsomme.
Jo, nå er det godt mulig SVV fortjener litt mer pepper for time-bookings-systemet sitt enn dette. Når første ledige time til meg ved første søk er pokker i vold sør ved sommeren - og så helt magisk dukker det en stund senere opp flere timer som passer på kort varsel, da er det ikke helt bra.
Ikke bra: Læreplan fortjener en real omgang
Altså, Tungt.no er fornøyd med det meste. Der det skortet mest underveis i dette 140-timers-løpet, var oppbygging og innhold av selve pensum, eller læreplanen som det heter.
- Hvorfor skal man sitte igjen med uggen følelse av å bli redusert til en industripotet?
- Når man har man brukt mye tid og penger på å tilegne seg viktig kompetanse?
Ja, det ligger mye arbeid og system bak læreplanen som er laget. Tungt.no og TransportMagasinet har det siste tiåret vært i dialog med ildsjelen bak YSK i Norge flere ganger tidligere. Vi har lest forarbeider, vi har lest læreplan og observert revisjoner.
Ja, kompetanse er bra for alle. Det er ikke det vi bestrider. Og ja, som student skal man tåle både å lide og pugge litt for å bli bedre. Og ja da ja jadda, det skal både være ens for alle og favne over mennesker med temmelig forskjellige bakgrunner. Altså må man være litt romslig til ære for fellesskapet..
MEN! Det bør likevel være mulig å skape en yrkessjåførutdanning som gjør at eleven kommer ut til arbeidslivet struttende med styrket selvforståelse og kunnskap - ikke at man føler seg redusert til et medlem en yrkesgruppe med dårlige spisevaner og reduserte evner.
YSK-systemet er fra bunn av et EU-intiativ som har flere edle motiver (som å legge til rette for rettferdig konkurranse, arbeidstagerrettigheter og en mer kompetent og enhetlig utdannet yrkesgruppe). I tillegg har norske myndigheter tatt mål av seg å være en slags frontrunner for opplegget, beste i klassen, som man sier.
Problemet er at både EU og norske myndigheter i dette arbeidet har glemt at hver enkelt student og sjåførspire, på tross av forskjellige forutsetninger, også er et selvstendig menneske, ofte også temmelig motivert for yrket som skal utøves.
Myndigheten har nemlig gjennomført en så byråkratisk og delvis politisk tilnærming til oppgaven at gjennom YSK-opplegget kjemmes alle under en kam - og mer eller mindre blir indoktrinert på det dårlige omdømmet og svake nivået man innbiller seg at yrkesgruppen er og må være.
Ovenfra og ned-holdningene fra myndighetene kommer til uttrykk i:
- Et pensum som er uharmonisk både i vanskelighetsgrad kontra tidsforbruk, relevanse for yrket kontra tidsforbruk - og tidsforbruk i det hele tatt.
- I tillegg er det et manisk fokus på tidsforbruk og rekkefølge for innholdet som overhodet ikke står i stil til tyngden innholdet.
- Og det er en skjult spiral-tilnærming i emnene som utelukkende er egnet til å vekke irritasjon og mistro til manipulasjon.
La oss ta ernæring. Vi mennesker har tross alt spist mat hele livet. Ja, det er nyttig å få en påminning og oppfrisking om hva som er sunt og riktig, og at kosthold påvirker evne til å yte og dermed trafikksikkerhet.
Men dette fenomenet hele Europas befolkning og en god del andre land. Folk flest er for feite og burde ta grep. Det står ikke om annet i media (nesten).
Men dette er almennkunnskap - det er ikke yrkeskompetanse, i hvert fall ikke i det omfanget det vies i pensum, og er en del av den stigmatiserende følelsen pensum etterlater.
La oss ta kriminalitet. Stort sett alle har vært oppmerksom på kriminalitet siden barnehagen eller før, enten som ofre eller overgripere.
Kriminalitet gjennomsyrer populærlitteraturen og avisforsidene. Smugling og svik er underholdning med så til de grader læreeffekt til at denne delen av pensum, hvor underholdende det enn er, kan kortes ned til en femtedel av den tiden som nå brukes. Eller forventes det at yrkessjåfører skal være teite?
La oss ta regelverk, refleksjon - og spiraltilnærming. Den beste pedagogiske delen av pensum, både på den teoretiske og den praktiske biten, er tiden som er satt av til refleksjon av hva man har lært.
Men der man sitter og følger med og gjør sitt beste og det plutselig demrer; men for tusan, er det ikke struktur og fokus i dette pensumet? Sauser man inn igjen emner man allerede har gjennomført og tweaker dem på en litt annen måte - uten å klargjøre det først?
Jepp. Første reaksjon på slik behandling er at dette man man jo ikke stole på, lurer de oss? Og slik skaper man vel kverulanter?
Det det blir ikke noe bedre at betydelige deler av pensum er viet de utallige regelverkene sjåfører må forholde seg til - som er greit nok, slik er verden. Men det er ikke egnet til å lære dem.
Bare at man blir flink til å lese seg opp på lovdata nok til å kunne kverulere med enhver utekontrollør og politimann og annen kontrollmyndighet man måtte møte på sin vei.
Det gir ingen godfølelse for yrket.
Det siste minner meg om da jeg tok førerkort, den gang det var nødvendig å kjøre opp på lastebil og buss med manuell girkasse. 90 prosent av kjøretimene mine ble brukt til å lære å gire, ikke til trafikkal adferd. Det er heldigvis endret nå.
Dermed blir det en dejavu nå at refleksen etter utdanning blir å studere lovdata mer enn å utvikle meg som yrkessjåfør.
Flere svakheter: Tiden brukt på den praktisk delen av yrket er for lav ift den teoretiske, det være seg kjøretøyets oppbygging, bruk, lastsikring og ulykkesberedskap. Totalt kunne YSK 140 vært redusert til 100 timer uten å miste relevanse.
Og har jeg bedre forslag enn bare å kritisere? Ja: Obligatorisk YSK for alle
Det er rett og slett helt naturlig å tenke seg YSK som del av førerkortopplæring. Svært mye av pensum henger sammen - og det er egentlig fint lite av dagens YSK som ikke er førerkortrelevant.
Jeg ser ingen god grunn til at ikke det faglige innholdet av YSK skal gjelde alle som tar fører kort på tungbil - og at ikke det som ikke er faglig tungbil- og bransjerelevant overføres til annen utdanning.
NB! Dette tankesettet har samtidig ganske stor betydning for den tidvis kraftig utskjelt etterutdanningen på 35 timer. Det åpner mulighet for både smartere gjennomføring og innhold til yrket.
OPPSUMMERT: Denne tilbakemeldingen til våre myndigheter er basert på faktisk gjennomføring av kursinnholdet som student - og med snart 15 år med øyne på faget, bransjen og behovet.
Dessverre har både bileiere og sjåførstanden for liten grad kraft både i Europa og Norge til å ta et oppgjør med problemstillingen - også fordi hverdagsproblemene rangerer høyere.
Men øverste myndigheter - og da tenker jeg ikke på de nesten øverste med kun sektoransvar - bør med jevne mellomrom ta seg råd til en uhildet sjekk: Får vi egentlig valuta for de uhorvelig store ressursene dette systemet krever? Eller sløses det så mye at det er det på tide med en ordentlig revisjon?
Jeg mener det siste.