YSK og LTP - to gode trebokstav-venner ga småtrøbbel i 140-timern med Fartskriver
Av TUNGT PÅ SKOLEBENKEN: Det er tøfft, men noen må ta jobben. Nok en Modul av YSK 140-timer i boks, og man begynner å bli fullt utlært yrkessjåfør? Not!
På 140 timers med Fartsskriver: Tungt.no følger YSK
Altså, jeg skal bli yrkessjåfør. Kanskje blir det fet ny jobb og bra lønn. Men første hindere er:
- Mål 1: Klare oppmøte og holde ut alle de obligatoriske timene.
- Mål 2: Klare bestått på teoriprøven med 50 spørsmål hos SVV
- Mål 3: Bli litt klokere på det som har med yrkessjåfører å gjøre.
Gjennomføring av Yrkesjåførutdannelse (YSK-grunnutdanning) er et krav fra myndighetene for å utføre lønnet arbeid i yrker med tungtransport. Det komprimerte kurset er på 140 timer fordelt på fem moduler/uker og avsluttes med teoriprøve hos Statens Vegvesen
For når vi har holdt på i over en time, men lastet for lite, for uelegant, og godset er plassert feil og surringen underkjent. Så hva gjør vi nå gutter?
- Ta det av igjen og regn på nytt! kommer det kontant fra Morten Kraft, vår eminente lærer. Og så spør han. – Og hva lærte dere nå?
Joa, beste måten å lære på er av egne feil, vel. Så gjør man ikke det en gang til.
Men for å ta et steg tilbake: Det har vært en uke med varierte opplevelser på den fysiske skolebenken hos Fartskriver på Berger.
- Med en fantastisk fin gjeng medelever, for om dette er snittet av kommende yrkessjåfører, da har transportbransjen virkelig noe å glede seg til
- Med et til dels kritisk blikk på både pensum og lærebok i modul 3 og 4, begge deler kan skjerpe seg
- Med temmelig håndfaste oppgaver i lastbegning, lasting og surring, dette er jo moro når formelen er knekt
- Med planlegging av diverse kjøreruter, vi snakker quiz for de lokalkjente og panikk hos tilreisende
- Og påbegynt kjøring i Modul 5 – endelig ekte saker!!!
Jeg skal komme tilbake til utdypende gjennomgang av både YSK pensum og læreboka når alt er gjennomgått, men etter Modul 3 og 4 har vi kommet så langt at jeg kan slå fast at det er grunnlag for betraktelige forbedringer.
Først og fremst handler det om strukturering og presentasjon av hva man lærer og gjennomgår. Når innholdet er klart og tydelig presentert og avgrenset, slik første del av pensumboken har vært, er læregraden høy. Men når innholdet i pensum blir uklart presentert og tåkete repetert, da faller både gode og mindre gode studenter av lasset.
Det er absolutt ikke feil å gjøre en repetisjon og gjennomgang av hva man var gjennom i forrige kapittel/modul ved inngangen til neste. Men når to moduler er sauset sammen, og dessuten har hentet opp elementer fra de foregående moduler uten klargjøring av premisser og hva man er i ferd med å lære, da lener man seg heller tilbake og tenker at skitt au, poenget jo først å fremst å bestå eksamen, så får jeg lære noe når virkeligheten kommer.
Pensum i YSK har for store ambisjoner om å lære bort litt om alt, men det blir tidvis for bredt og lite konsist om hvert enkelt punkt – samtidig som de delene av pensum som er tettest knyttet opp mot hva man har lært til førerkortet (om kjøretøyet, om lastsikring, om kjøre/hviletider etc) er de klart beste og matnyttige.
Foreløpig er jeg enig med dem som sier at 1 - YSK som grunnutdanning tar opp i seg for mye, pensum kan komprimeres og spisses, og 2 – YSK burde da også vært en obligatorisk del av førerkortopplæringen. Dessuten 3 – det som YSK nå feier for lettvint over, bør utvides og kunne tas som «ekte» utdanning for dem som vil frem og opp i faget.
Men men, hvem er jeg til å forlange slikt… Nå gjenstår obligatorisk kjøring, med et innbilt snev av konkurranse mellom oss medelever. Jeg tenker Modul 5 blir den uken med absolutt høyest fokus hos hele gjengen (før teoriprøvelesingen, da). God helg!
Lurer leseren på noe om YSK 140 timer, send melding til skolegutt Førde om det er noe Tungt kan svare på om kurset eller kanskje ta opp.
Opphav og kilder: En originalserie fra Tungt.no i samarbeid med Fartskriver AS og med utallige kilder
